40års jubileum 2015

Turnens førstekvinne

Helga Bergsaker

I 2015 var Sandved Turn 40 år. Dette er historien om en ildsjel og et dårlig aktivitetstilbud.
Det nærmer seg vinter. Ute har den første frosten begynt å sette seg i bakken. Det er litt mindre organisert idrett ute i disse tider, men inne i Sandneshallen er det full aktivitet. Alt fra håndball og fotball til friidrett og turn. Barn og voksne i alle aldre og nivåer gjør det de kan for å holde formen ved like. Inne på kontoret til Sandved turn er kaffen fylt i koppene og Twisten ligger i skålen. Helga Bergsaker sitter med skjerf rundt halsen og har et skarpt blikk ut de store vinduene i det lille rommet.

– Jeg blir glad hver gang jeg ser hva de driver på med her, forteller hun.

Det er desember 2015. Det var andre tider på Sandved i 1975. På den tid fantes det ingen idrettslige tilbud for ungene som tilhørte Sandved skolekrets. Skulle de på noe om ettermiddagen eller tidlig kveld, måtte en av foreldrene både bringe og hente barn til aktiviteter. Som regel var det i Sandnes. Det var ikke bussforbindelse den gang, og det var for langt å gå. Det var ingen aktivitet for barna her oppe, og rektoren på skolen den gangen syntes at ungene kunne trenge noe mosjon. På et foreldremøte lurte han på om der ikke var noen av foreldrene som ville starte med noe som fikk ungene i litt bedre fysisk form.

– Jeg hadde selv to barn på skolen den gangen og tenkte at kanskje jeg kunne prøve å få til et tilbud med turn/gymnastikk. Jeg spurte da min venninne Gunborg Seland om hun ville være med på dette, og det ville hun. Derfor gikk vi i gang, forteller Helga.

Startet med blanke ark
Helga hadde selv drevet med turn i en årrekke, og hadde blant annet deltatt i NM i troppsgymnastikk for Sandnes turnforening på 60-tallet. Derfor var det ingen tvil om hva som lå hennes hjerte nærmest. På vårparten i 1975 gikk de i gang. De forhørte seg med flere andre idretts- og turnforeninger, samt Norges Gymnastikk og turnforbund om hvordan dette skulle gjøre, og etter hvert ble Sandved turn stiftet 10 september 1975.

– Vi startet med blanke ark, så jeg er egentlig litt overrasket men veldig glad over at «turnen» fremdeles eksisterer, og at den er blitt så bra, flirer Helga mens hun skjenker seg en kaffetår.

Med på kontoret er også nyvalgt leder i Sandved turn, Reidar Helgestad. De to har mye å prate om, og begge har nokså det samme synet på «turnen» og dens gleder. Helga var formann fra hun startet Sandved Turn og 14-15 år frem i tid. Allerede første året Sandved turn var i drift, var de oppe i 190 medlemmer mellom 4 og 12 år.

– Vi var temmelig overrasket over at det ble så mange medlemmer allerede første året. Det var parti for Jenter 4-6 år, Jenter 7-9 år og Jenter 10-12 år. Men det var ikke noe annen organisert idrett på Sandved på den tiden. Ingen fotball og ingen håndball. Så det var kanskje ikke så merkelig, forteller hun.

«Armer oppad strekk»
Sandved idrettslag startet seks år senere opp med fotball. Den gang var det bare gutter som spilte fotball, noe som gjorde at det derfor i all hovedsak var jentene som gikk på turnen.

– Det var lek og linjegymnastikk vi drev med. Noen vil nok si «armer oppad strekk», men vi hadde fengende musikk fra lydbåndopptaker. Vi hadde ikke grammofon da. Det ble anskaffet noe senere. Turn er vel egentlig å bruke apparater, men vi hadde ingen som hadde kompetanse til å drive med slikt, men vi brukte de små apparatene som var i gymnastikksalen.

Helga hadde lang fartstid innenfor turnen. Hun hadde gått på turn på Sandnes siden hun var tre år, og hadde blant annet blitt Norgesmester i troppsgymnastikk for lag med Sandnes turnforening i 1962.

– Det gjorde at jeg følte at dette var noe jeg kunne starte med, og jeg var selv instruktør for jenter 7-9 år. Senere også for gutter under skolealder. Jenter og gutter var delte parti den gang, forteller hun

Hun var også selv med på damepartiet i alle årene hun var leder for turnen.

Og med Helga ved roret, både som instruktør og formann, tok Sandved turn store skritt. Allerede i 1976 var de på barnekretsturnstevne på Hommersåk. I 1976 ble det også dameparti ved turnen, da Ingrid Joa ble instruktør. Hun hadde med seg 12 damer og de ble en dameelitetropp ved Sandved turn. I tillegg til denne troppen ble hun også instruktør for et vanlig «dameparti» året etter.

Minner fra Herning og Tromsø
Hun blar gjennom den gamle fotoboken med utklipp og bilder som Reidar har funnet frem. Her er så mye turnhistorie at en nesten kunne skrevet en egen bok om det. Helga mimrer, og Reidar prøver så godt han kan å følge med. Her finner hun blant annet utklipp fra både landsturnstevnet i Tromsø i 1981, fra Gymnastradaen i Herning i 1979 og fra landsturnstevnet i Kristiansand i 1986. Til stevnet i Kristiansand var det Ingrid Joa fra Sandved turn som laget øvelsene, hvor det ifølge Helga var flotte festlige øvelser til kjapp musikk.

– Der er mange gode minner. Vi hadde det utrolig kjekt, forteller Helga.

Etter hvert som årene i Sandved turn gikk, ble tilbudet stadig større og mer utbredt. Det som hadde startet som en aktivitet for barn mellom 5 og 12 år, ble utvidet. Først altså med damepartiet, deretter med et mosjonsparti.

– Mange damer ønsket bare god mosjon og ville derfor ikke være med på damepartiet som hadde litt vanskelige øvelser og som reiste på turnstevner. Dette mosjonspartiet finnes også den dag i dag, sier hun.

Gjennom alle de årene Helga var med i Sandved Turn, sitter hun igjen med mange historier. Og alle bildene og utklippene i det røde albumet hun sitter og blar i, bekrefter dette. For nesten hvert bilde stopper hun opp og forklarer hvordan det var, og hvor gildt de hadde det på turnstevnene.

– Til å begynne med overnattet vi på madrasser og i sovepose i et klasserom. Tenk deg, 16 damer på ett rom med bare en vask på rommet, og med dusj og do i kjelleren. Det var temmelig primitivt, men veldig sosialt. Det var slik det var den gang. Senere spanderte vi hotellrom på oss selv, sier hun.

17.mai-arrangement
Hun forteller om hvordan de måtte konkurrere med skolekorpset om bruk av gymnastikksalen på skolen. Om den gangen de skaffet trampett og matter etter at de hadde fått litt økonomisk støtte fra Norges Gymnastikk og Turnforbund, og om det årlige 17. mai arrangementet som Sandved skolekorps, som turnen sammen med Sandved skolekor, arrangerte annethvert år.

– For overskuddet for arrangementet 17.mai ble det til å begynne med kjøpt inn bord og stoler som skulle brukes til diverse arrangement i gymnastikksalen. Før vi fikk bordene og stolene ble det satt inn pulter fra noen klasserom. Det var tungvint og vanskelig å plassere pultene tilbake i klasserommene på rett plass, forteller Helga.

Senere trakk skolekoret seg fra 17.mai arrangementet og turnen fortsatte alene annethvert år.

Penger som reddet turnen
I 1985 var tegninger og kostnadsoversikt til hallen på Sandved klare. Søknaden ble sendt til kommunen, og saken kom opp i formannskapet. Der ble hallen nedstemt med én fattig stemme.

Det var da blitt snakk om, sammen med idrettslaget, om å få bygget en egen idrettshall. Skolens gymnastikksal og dens to små garderober var «sprengt» og ingen av lagene fikk nok treningstid. Sandved Turn opprettet da en bankkonto hvor overskuddet for deres 17.mai arrangement ble satt inn hvert år. Meningen var at disse pengene blant annet skulle gå til turnutstyr i den nye hallen.

– Grunnen til at hallen ble nedstemt var at Figgjohallen akkurat var ferdig, en hall de klarte å få opp på dugnad. Problemet var at det her var store problemer med drift, og den ene i formannskapet fryktet at det ville bli samme problemet også hos oss, sier hun, og at vi derved ville snike i køen for å få kommunalt tilskudd.

Helga følte i etterkant hele veien at hallen falt bort, og Reidar forteller også at da han flyttet til Sandved i 1997 var det forespeilt en hall i området. Slik ble det ikke, før altså den interkommunale hallen kom på plass i mai 2011. Når det kommer til kontoen som Helga laget etter 17. mai-arrangementene, har denne kommet veldig godt med for Sandved turn, og kan nesten sies å være reddende for den stadig voksende turnforeningen.

– Jeg, sammen med til enhver tid leder og kasserer i turnen, disponerte kontoen. Men alle tre måtte være enige om hva pengene skulle brukes til. Kontoen som het «Sandvedhallen», hadde min adresse. Jeg sto derfor som eier for kontoen i lang tid etter at jeg sluttet som formann. Det ble heller ikke lenger satt inn noe på denne kontoen, den økte bare med rentene. Det var litt styr med dette, og da Sandneshallen kom opp og turnen ble aktiv her, var jeg glad for å slippe å passe på disse pengene lenger, forteller hun.

Denne kontoen, som etter år med skyhøy rente til slutt var oppi rundt en halv million, valgte Helga sammen med sist registrerte formann og kasserer, å gi til turnen, slik at de kunne bruke pengene på utstyr og ting de trengte.

– På grunn av disse pengene har nå Sandved turn en god økonomi. De har direkte ført til at vi har kunnet kjøpe alt av utstyr de siste årene, og det har gitt oss nye muligheter, forteller daglig leder Reidar.

Skulle ikke koste mye
Helga kikker ut i hallen, og nikker bekreftende på spørsmål om hun synes hallen har blitt bra og om hun syns turnen har klart seg. Hun mimrer om en visjon, som de i Sandved turn den dag i dag har videreført.

– Vår idé var at det ikke skulle koste mye å være med her, og det var aldri noen problemer økonomisk. Vi klarte oss godt med små midler, forteller Helga.

Helga og ReidarEn av de største enkeltutgiftene de hadde på den tiden, fanen, står godt plassert i hjørnet på kontoret til turnforeningen. Den er nå langt over 30 år gammel, og er tegnet av Helgas far og sydd i silke av Inger Riskedal. Galleriet på fanen og kassen den ligger i er laget av Gaard Stangeland.

– Vi ville få den laget fort, og for å få penger til dette, arrangerte vi en utlodning. Her fikk vi inn 7000 kroner, som var akkurat nok til å dekke utgiften for fanen.

– Fanen var ny, og medlemmene i turnen hadde fått røde paradebukser og mange mødre hadde heklet flotte hvite ponsjoer til jentene. Derfor fikk Turnen i 1978 et fint tinnfat fra kommunen for det stiligste innslaget i folketoget 17.mai, sier Helga.

Både Reidar og Helga betrakter den flotte fanen som fremdeles er godt brukt. Den forteller nesten like mange historier som Helga selv, og har vært en stor del av Sandved turns 40-årige historie.

Men det er én person som har vært en enda større del. Hun heter Helga Bergsaker, og ildsjelen håper Sandved turn fortsetter i nye 40 år.